"Den danske forfatteren Jacob Skyggebjerg har spesialisert seg på satiriske romaner om landet sitt." - Morgenbladet

 "Den danske forfatteren Jacob Skyggebjerg har spesialisert seg på satiriske romaner om landet sitt." Skriver Maria Lokna, Journalist, i denne nye artikel fra det Norske Morgenbladet. 

"I Hvad mener du med vi (2015) var det selve folkesjelen, det «til apatien bortskjemte» danske folk, som ble latterliggjort, og i Hjælp (2018) landets psykiatriske helsesystem. Flere av bøkene hans er blitt godt mottatt av både lesere og flere anmeldere, men de «er blitt dårlig anmeldt av litterater», skrev Jyllands-Posten tidligere denne måneden: «Nå tar forfatteren hevn.»"

I hans nylig utgitte roman Inderkredsen er det nemlig litteraturmiljøet som får gjennomgå Skyggebjergs satire. Litteraturvitere og kritikere; profesjonelle lesere som «skubber vanlige mennesker bort fra bøkene», og som tilnærmer seg litteraturen på en pervers måte, som forfatteren kunne konstatere i et intervju med avisen Politiken før utgivelsen: «Anmelderne er en vold av støy som ligger mellom forfatterne og leserne», mente han, og la til at litteraturvitenskap hovedsakelig bare tjener litteraturvitenskapen selv.

Og like raskt som romanen hadde ankommet bokhyllene, ble den slaktet av disse profesjonelle leserne – boken ble blant annet kalt for en konspiratorisk gimmick og en hatefull parodi.

Monsteret får et ansikt og et navn

Men først, selve romanen: Inderkredsen handler om en mann som blir en del av en høytstående krets – en herregjeng av litterater med «endeløs» makt og innflytelse. Den handler, kort fortalt, om Patrick Sørensen Falk som blir Patrick Sørensen Falk – «et ansikt, et navn». Boken åpner med at Patrick skriver et essay basert på sin nylig ferdigstilte doktorgrad om erotisk litteratur. Hypotesen er at lesere må lokkes med sex for å orke å fortsette å lese en bok. Inn på Patricks kontor stormer Tudse, romanens store patriark og klubbleder. «Litteraturhistorien skrives ikke av forfattere; den skrives av oss», forteller Tudse, som har begynt å «investere» i Patrick. Han ønsker nå at den unge mannen skal skrive en kommentar som kan knuse landets forskningsminister, som har spent ben for et annet medlems forskningsprosjekt. Han ber Patrick om å ta i bruk det han kan av verktøy – metoo, politisk og feministisk skjønnlitteratur – for å avdekke maktmisbruk, og dermed bevise at forskningsministeren ikke hører til i dagens samfunn.

"Mens Patrick koker sammen en tekst som skal kverke ministeren, begynner hans metamorfose. Han tar et steg inn i den litterære varmen hos Tudses innerkrets, hvor det holdes staselige biffaftener og medlemmene overvinner hverandre i litterære sitatdueller. For å finne sin plass rundt dette bordet, må Patrick legge fra seg sine menneskelige sider, og finne frem til sitt indre monster, som Skyggebjerg forklarer i en video publisert av forlaget Gladiator."

"En annen, og ganske vesentlig, del av Patricks moralske (for)fall, foregår på et mer personlig plan: Patrick er en seksuelt frustrert mann som blir stadig mer avhengig av porno. Han forelsker seg i en tysk pornostjerne og oppsøker etter hvert bordeller – som han attpåtil blir en velformulert anmelder av. Disse to virksomhetene – sexkjøps- og litteraturanmelderiet – vokser i takt med hverandre, og når etter hvert ganske brutale høyder. Til slutt er sinnet utløst hos denne moderne mannen, ekteskapet ødelagt, og Patrick har gått fra å være en ordentlig akademiker til å ha blitt, ja, et slags monster."

Provoserende lek

"Og boken har nær sagt fått som bestilt: «Jacob Skyggebjerg anstrenger seg virkelig for å få medieoppmerksomhet», skriver Jyllands-Posten i sin anmeldelse. Et «rasende utfall mot eliten fiser ut i forutsigbart tunnelsyn og hatefulle parodier», skriver Information. Politikens anmelder skriver at hun ble kvalm av romanen: «Jacob Skyggebjerg går i kjøttet på maktsyke anmeldere og liderlige litterater. Men hvorfor skal kvinnekroppen tas som gissel hver gang forfatteren vil vise frem sin elendige hovedperson?» skrev hun, og mente det aller mest irriterende med romanen er hvordan forfatteren så gjerne ønsker å sjokkere: «Som om vi leker en lek»."

"Flere anmeldere har også selv blitt med på leken ved å identifisere hvilke av virkelighetens kritikere de mener fremstilles i romanen. «Logens medlem Bertel Zetterwall er helt åpenlyst en parodi på Weekendavisens Klaus Rothstein. Ikke fullstendig latterliggjort, men heller ikke noe skjønnmaleri», oppsummerer for eksempel Berlingske i sin anmeldelse, og fortsetter å ramse opp hvilke karakterer som er hvem i det virkelige liv. «Kjenner man bare litt til denne innerste kretsen, er det ikke vanskelig å regne ut hvem som ‘gjemmer seg’ bak disse karikaturene», skriver Jyllands-Postens anmelder."

Men kanskje er det lettere å oppleve romanen som noe annet enn ondsinnet angrep på kolleger om man ikke selv er en del av kollegiet?

Et viktig motiv i romanen er hvordan den teknologiske utviklingen og sosiale medier innhenter den intellektuelle og patriarkalske litteraturklubben. Det er bloggere og påvirkere i sosiale medier som til slutt utfordrer Tudses krets, og som leder dem mot sitt store nederlag. Også i mottagelsen av Inderkredsen er det stor kontrast mellom pressens omtale av boken, og de som kan kalles påvirkere.

Bokbloggeren Ida Barkholt, også kjent som Bogtanken, ga for eksempel romanen fem av fem stjerner, og skriver på Instagram at hun er blitt kontaktet av en ikke navngitt anmelder fra dagspressen og bedt om å «revurdere» omtalen.

Like før jul ble boken og dens mottagelse behandlet i nyhetsmagasinet Deadline på DR. «Er forfatteren slått i gulvet eller har han demonstrert sitt poeng», spurte den danske rikskringkasteren. «Enhver som leser boken, vil forstå at den slett ikke er så simpel som man prøver å gjøre den til», sa Skyggebjerg under utspørringen. På sin offisielle Facebook-side skrev han det samme: «Og derfra kan man selv vurdere anmeldernes verdi og leseevner. Det ender med et selvmål, kjære anmeldere!»

Dersom bokprosjektet er en lek har i hvert fall alle parter – både de profesjonelle lesere og det Skyggebjerg definerer som «de vanlige» – fått bekreftet sine posisjoner og roller.


Patrick Sørensen Falk har al mulig grund til at være glad: han har for nylig forsvaret sin ph.d. i litteraturvidenskab, og nu står han på tærsklen til at blive optaget i den magtfulde kritiker Tudses inderkreds. Et selskab af herrer, om hvilket det siges at deres samlede indflydelse er umålelig:

Litteraturhistorien skrives ikke af forfattere; den skrives af os - som Tudse snart skal formulere det for ham. Patrick går en tid med storhed i møde.

Køb 'Inderkredsen' her Pris 300,- kr eller 210,- for medlemmer af Gladiator Abonnement